onsdag 17. desember 2014

Høydepunkter fra Thessaloniki Internasjonale Filmfestival 2014

I begynnelsen av november var jeg for andre år på Hellas' største filmfestival, som finner sted i vakre og særdeles hyggelige Thessaloniki. Utfyllende rapport fra festivalen (som i år hadde mange norske bidrag) er på trykk i nyeste utgave av Cinema, som er i distribusjon nå.  

Men her er uansett en gjennomgang av mine personlige favoritter fra festivalen:

Magical Girl (Regi: Carlos Vermut)
Flettverksfilm om en arbeidsløs lærer med en alvorlig syk datter, en selvdestruktiv rikmannsfrue og en tidligere fengselsfugl som er villig til å gjøre det aller meste for henne. En forsfriskende, velkomponert og usedvanlig mørk komedie, som best beskrives som et møte mellom Almódovar og Tarrantino. Nylig så jeg faktisk noen beskrive den Almodovar-produserte, argentinske Wild Tales (som åpnet Film fra Sør i år) på samme måte (var det kanskje Gøteborg Filmfestival?). Men det er kanskje ikke så rart, da Wild Tales og Magical Girl har en del klare likhetstrekk. Førstnevnte er allerede innkjøpt for norsk filmdistribusjon, og jeg håper virkelig det samme vil skje med Magical Girl. 

The Little Death (Regi: Josh Lawson)
Også en flettverksfilm, denne fra Australia. En gledelig frekk komedie om unge voksne som med mer eller mindre hell forsøker å leve ut sine seksuelle fantasier og tilbøyeligheter i sine respektive parforhold. The Little Death fikk ikke overraskende publikumsprisen i sin seksjon. Såvidt jeg vet har en norsk distributør allerede sikret seg denne, men hvis ikke bør man snarest få ut fingeren, fra hvor skal forbli usagt. Jeg krysser i hvert fall flere av mine for at denne smakfulle posteren vil pryde norske kinoer i nær framtid:


(For øvrig er dette langt fra første film som er oppkalt etter orgasmens, øh, kjelenavn, men definitivt blant dem som kler tittelen best. (Jeg vil også anta at andre tittelforslag ble forkastet fordi de ville ført folk ut på lysskye veier ved eventuelle nettsøk)). 

In the Crosswind (Regi: Martti Helde)
Og nå over til noe langt mer alvorlig. Denne estiske filmen skildrer med et eksperimentelt og virkningsfullt formspråk, hvor skuespillerne står som frosset i lange og svært intrikate tagninger, utryddelsen av estlendere under og etter andre verdenskrig. Mange av landets innbyggere ble nemlig deportert til arbeidsleire i Sibir, først som følge av Nazi-Tysklands og deretter Stalin-styrte Sovjets etniske rensning. In the Crosswind ble meget velfortjent belønnet med juryens Artistic Achievment Award. 

Itsi Bitsi (Originaltittel: Steppeulven) (Regi: Ole Christian Madsen)
Fengende, velfortalt og romantisk portrett av danske Eik Skaløe, en myteomspunnet kultfigur som levde ut en eksperimentell livsstil på sekstitallet og frontet rockegruppa Steppeulvene med intense sceneopptredener og beat-inspirerte tekster. Regissert av Ole Christian Madsen, som blant annet har laget Nordkraft, Praha og Flammen og Sitronen.

Norway (Regi: Yannos Veslemes)
Vel verdt en anbefaling er også denne pussige og originale greske vampyrfilmen, som av alle ting er oppkalt etter en halvobskur new wave-låt fra samme land (altså Hellas, ikke Norge). Norway utspiller seg på Atens alternative utelivsscene på åtittallet, og handler om en vampyr som må danse så ikke hjertet hans stopper og hans møte med noen comebackklare nazister. En film med umiddelbart kultfilmpotensial og stor underholdningsverdi, som nok er for sær for norsk kinodistribusjon - men som forhåpentligvis vil finne veien til de hjemlige videohyllene etter hvert. Og forhåpentligvis til  en eller annen festival nær deg. Vant for øvrig den internasjonale kritikerjuryens FIPRESCI-pris for beste greske film.

De siste jeg vil nevne, hadde alle snodig nok fellesnevnerne skoler og klasserom:

The Lession av Kristina Groveza og Petar Valchanov vant juryens spesialpris for originalitet og innovasjon, samt for beste manuskript. En velspilt, formmessig realistisk og tankevekkende film om en ung kvinne som får den sterke moralen hun utviser i sitt læreryrke utfordret når hun plutselig oppdager at ektemannen har satt familien i stor gjeld. (Denne bulgarske filmen må ikke forveksles med den latviske med samme internasjonale tittel som ble vist på Bergen Internasjonale Filmfestival i år.)

Prisen for beste regi gikk til ukrainske Myroslav Slaboshpytskiy for Stammen, en særdeles dyster og annerledes film som utspiller seg på en internatskole for hørselshemmede. Filmen er bygget opp av lange steadycam-sekvenser uten klipp, og utspiller seg i sin helhet på tegnspråk uten undertekster. Kommer på norske kinoer i 2015.

Russiske Ivan T. Tverdovskys Correction Class utspiller seg i en spesialklasse på en konfliktfylt ungdomsskole, og kombinerer et svært realistisk formspråk med en til dels kontroversiell og heller ikke så rent lite mørk historie. Også en sterk film, selv om den ikke helt kan måle seg med de to forutnevnte.

Fordi den var nominert (sammen med Ida og Girlhood) til Europa-parlamentets Lux Award, ble dessuten slovenske Class Enemy vist i Thessaloniki. Dette er en svært tankevekkende og velfortalt debutfilm om en videregåendeklasse som får en ny tysklærer av den strenge, gamle skolen, og de moralske dilemmaene som oppstår i kjølvannet av et selvmord i klassen. Personlig liker jeg denne bedre enn Ida, som vant den nevnte LUX-prisen. Jeg har imidlertid selv vært med å gi Class Enemy en pris, da jeg satt i den internasjonale filmkritikerjuryen på festivalen Panorama of European Cinema i Aten i november i fjor. Min anmeldelse av filmen i den forbindelse ligger ute på FIPRESCIs nettsider.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar