fredag 28. november 2014

Det føltes godt å dra på litt (Om Cannes-vinneren Vintersøvn)

«Vinteren er på vei», heter det i HBO-serien «Game of Thrones». I «Vintersøvn» har den hvite årstiden allerede lagt sitt kalde teppe over landskapet så vel som menneskene som befolker det.

Altså, om en filmanmelder ikke kan tillate seg å dra på med en og annen semilitterær pompøsitet i omtalen av en over tre timer lang, Bergmansk/Tsjekhovsk Gullpalme-vinner fra de tyrkiske steppene, når skal han da kunne gjøre det?

Resten av anmeldelsen min av Nuri Bilge Ceylans "Vintersøvn" (som for øvrig ikke er spesielt søvndyssende, selv om den neppe vil appellere til alle) er å finne her, vel å merke mer nøktern i formen.

PS: Jeg burde nok også ha nevnt "Scener fra et ekteskap" blant Bergman-referansene, men man kan vel ikke alltid få med alt.

PPS: Det er åpenbart at den semilitterærpompøse pennen ble noe sløvere underveis, da jeg et stykke ned i anmeldelsen valgte den nærmest insisterende fantasiløse formuleringen om passivaggressivitet og arroganse framfor, tja, om passiv aggressivitet og aktiv arroganse, for eksempel. Ikke at jeg sitter og tenker på sånt i ettertid, altså. Selvfølgelig ikke.

PPPS: En eller annen smartass vil muligens kunne påpeke at vinteren faktisk er på vei også i begynnelsen av "Vintersøvn", men det synes jeg i så fall at vedkommende skal holde seg for god til.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar